Ocean Beach

Litt mer om San Francisco: den siste dagen brukte vi på å sjekke ut forskjellige nabolag som vi kunne tenke oss å bo i, blant annet Ocean Beach. Bare navnet, vil ikke alle bo et sted som heter Hav Strand? Ja takk, sier jeg. Det er ikke bare hav og strand på Ocean Beach, men også en enorm park som man kan gå rundt i i timesvis uten å se snev av betong og asfalt. Der er det flust med blant annet kongler, fristende for en vegetarianer! Mm!

Det er også store lunder med eukalyptustrær som knirker i vinden og får hele parken til å lukte mint.

Merkelige og enorme furutrær.

Og et steinkast unna ligger denne forblåste men vakre stranda som strekker seg så langt øyet rekker.

Og der plassmangelen på Huk blir et veldig fjernt minne.

Med en praktisk platting der man kan slappe av med litt yoga, duppe av mens man står i bro(i omtrent ett sekund).

Hva tror dere, skal vi gå for Ocean Beach? Her for eksempel?

Vårtegn

Jorbær med is, is med jorbær, jordbæris, jordbæris med jorbær. Man kan spise det om vinteren, men det er først nå man virkelig forstår å sette pris på denne geniale kombinasjonen.

Utenfor stuevinuet har kirsebærblomstene akkurat begynt å blomstre. Snart er utsikten en stor rosa blomstersky.

Sommerkjolene, som er krøllete etter å ha ligget på loftet en hel vinter, kan endelig brukes igjen.

Ulykkelig kjærlighet

Jeg har et stort problem. Jeg kjenner langt inn i hjerterota at jeg elsker San Francisco og Van og jeg pønsker på å flytte hit til vinteren. Spørsmålet er om jeg kan bo i en by der håret mitt alltid ser ut sånn som dette??

Eller dette?

Eller dette? Jesus.

Jeg kommer til å få slitasjeskader i fjeset av kombinasjonen hår/vind.

Paris i mobil

Skal man bedømme Paris ut i fra bildene på mobilen min, så er det en by uten dagslys, og det eneste man gjør der er å spise og drikke. Whisky sour's på Le Kitch, som lå et steinkast unna hotellet, i Rue Oberkampf.

En skikkelig, skikkelig, udigg ostefondue på Le Refuge des Fondues i Montmartre.

De serverte vin i tåteflasker, det var rundt 40 grader der inne, og rundt oss ropte alle de amerikanske turistene "Sweetheart, it's a Rembrandt" til hverandre. (Eller vent, var det i Louvre?)

Jeg rødmer på Ave Maria, et backpackerlignende restaurant fylt med krimskrams og blinkende lys.

Den sterkeste mojitoen noensinne.

Mat altså

Ting jeg har spist det siste døgnet: glutenfrie havrepannekaker med frukt og lønnesirup. Mm!

Eggerøre med lykkelige egg, squash og parmesan og home fries. Mm!

Avocado- og bønnespiresandwich. Mm!

Og så noe søtt til dessert. Mm!

Neida.

Allsang i San Francisco

Akkurat nå befinner jeg meg i den utmerkete byen San Francisco, et av mine yndlingssteder på jord. Jeg liker morgentåken og sukkertøyshusene og tilgangen på mexikansk mat og menneskene, som er hyggelige uten å være for hyggelige og gir presise komplimenter i forbifarten, som I love your totebag! (Kan vi ikke gjøre det litt mer i Norge forresten?)

Dessuten er jeg noen hakk mer fornøyd med livet når jeg har palmer i nærheten.

Vi kom sent på søndag kveld og spiste vegansk mexikansk mat på Gracias Madre før vi drakk deilig deilig kaffe på Ritual Roasters som antakelig har San Franciscos beste kaffe. Så så vi gjenforeningskonserten til Two Gallants og stupte i seng før en viktig dag på mandag:

Dagen ble tilbrakt i noe som på utsiden så ut som et blikkskur men som på innsiden er studioet Tiny Telephone.

Vi skulle nemlig spille inn de siste bitene til Vans nye plate(som kommer ut i september og blir fantastisk, bare så det er nevnt), blant annet en del med en gjeng på rundt 20 fine folk fra SFs musikkverden.

Van var en slags dirigent for det hele og han så på oss med kritisk blikk, som dere ser. Men til sist ble han fornøyd.

Etter ELLEVE timer i studio var vi så slitne at vi var på gråten begge to, så vi gjorde det eneste fornuftige: spiste pottis til middag og stupte i seng og sov tungt og lenge. Nå skal vi ut og spise pannekaker til frokost og se på The Golden Gate og sukkertøyshus og få presise komplimenter fra tilfeldige forbipasserende. Håper på I love your blog!

Kjøttfri mandag: Bruschetta

Det er endelig vår, og for meg betyr vår bruschetta. Det er lett å lage, lett å spise og veldig hvitløkete. Det er kanskje ikke den mest næringsrike middagen, så for meg fungerer det ofte som kveldsmat.

Det tar ca. 5 minutter å lage og du trenger:
2 tomater
masse hvitløk (selv bruker jeg 5 fedd, men så er jeg også hvitløkoman)
litt olje
noen skiver brød
fersk basilikum
pinjekjerner

Finhakk tomat, hvitløk og basilikumsblader og bland det sammen med olivenolje. Rist pinjekjernene i en panne og rist brødskivene i en brødrister. Legg tomatblandingen på de ristede skivene og strø på noen pinjekjerner. Spis!

Bon Appétit!


Lyst på noe litt mer mettende? Prøv for eksempel vietnamesisk nudelsalat med sursøt ingefærdressing, quinoasalat med feta og koriander eller pastaform med shiitakesopp og chevre.

God paskf!

I dag sto jeg opp til denne hilsenen på min helt egen påskekurv.

Vans mamma Barb er nemlig guden for høytider.

Kurven min var fylt med mitt yndlingsgodis Taffy og nyttige saker som juksetatoveringer! Endelig skal jeg få min første tatovering!

Så var det tid for den store påskeeggjakten! Hundre egg var gjemt rundt huset og sammen med Vans gamle venner Liana, Dane og Colin skulle vi finne dem. Det viste seg raskt at jeg ikke har noe særlig talent for å finne egg.

Jeg var oppe i fire når de andre nærmet seg målet på tjue. Bittert!

Amerikanerne lo av meg.

Mens jeg lette høyt og lavt.

Score! Jammen klarte jeg det ikke til sist jeg også, omtrent en time etter de andre.

Så åpnet vi eggene som var fulle av dollars og godsaker, og ikke minst:

Juveler. Endelig har jeg også ring på fingeren.

En ekte rubin til Liana, så heldig.

En veldig god paskf!

Mer Paris

Dag to og tre i Paris brukte vi til å gå på kryss og tvers av byen flere ganger og vi var vel innom noe sånt som ti arrondissements (bydeler). Glade i å gå, ja. Vi så på utsikten fra Monmartre.

Og luktet på blomster i botanisk hage.

Der var det også noen nydelige kenguruer.

I likhet med resten av Paris slappet vi av i park, som her i Jardin du Luxembourg,

og spiste sjokoladeis :)

Nerd alert! Både jeg og Øyvind, som har lest vår diskursteori, ble yre av glede da vi spaserte forbi Square Michel Foucault. En veldig lite bemerkelsesverdig plass dedikert til en veldig bemerkelsesverdig teoretiker.

En fin ting med Paris er at de har egne gater som spesialiserer seg på sin lille eller store greie. Du har gata som kun består av butikker som selger neonfarget stoff, gata som kun har eksklusive antikviteter og den triste gata med butikker som selger dyr i bur. Vi gikk i Rue Douai der du finner ørtogførti gitarbutikker.

En annen veldig sjarmerende sak med Paris, synes jeg, er at veldig mye ser litt slitt ut og at mange skilt ser litt hjemmelaga ut.

Vi gikk rundt og fantaserte om hvor det hadde vært fint å bo.

Selv kunne jeg godt tenkt meg å ha en takterrasse med miniskog, sånn som denne.

Etter å ha gått i ca. 29 mil, syntes Øyvind at jeg begynte å gå litt sakte.

Så vi tok en kaffepause.